Mitt hjerte

Mitt hjerte brister når jeg hører ditt navn.

Mitt hjerte brister når jeg ser ditt bilde,

Du holdt meg for narr og brukte meg

Du hvisket søte ord i mitt øre,

men du talte med 2 tunger

 

Mitt hjerte brister,

når jeg ser deg,

Trodde vi to skulle klare alt.

men du bare spilte ett spill.

Mitt hjerte brister når jeg ser deg,

for da vet jeg at du ikke mente noen ting.

Mitt hjerte er knust

Jeg trenger tid

Trenger tid.......

 

Jeg trenger tid.

tid...... for å glemme.

glemme... de sårene du ga meg.

 

 

Jeg trenger tid.

tid........for å bygge opp nye følelser

følelser..... som ikke er fulle av hat.

 

Jeg trenger tid.

tid.... for å bygge ny styrke.

styrke.. så jeg klarer å gå nye veier..

 

 

Jeg trenger tid.

tid..... for å finne veien til deg

 

 

 

 

sommernatt

En sommernatt så stille og klar.

To som vandrer sakte ved elven

Månen skinner ned med lovnader

om at dette er natten.

 

Nattens vind blåser lett mot kinnet

og viser lyset i øynene om nye sjanser.

Øynene viser en lengsel 

som er dyp og full av følelser..

 

Månen titter opp 

og gir en klem til de som vandrer

gjennom sommernatten

Månen

Månen skinner stor og klar,

der 2 par øyne møtes,

Månen vise vei i natten,

som øynene viser vei til sjelen.

 

Natten er klar,

som vinden visker

møtes 2 hender.

som sammen vil vise vei

til stjernene,,

LA MEG!!!

 

LA MEG

 

La meg føle dine hender

inne i mine.

La meg føle din munn,

mot min

La meg kjenne din pust,

mot min nakke.

La meg føle din kropp,

mot min.

 

 

La meg elske deg,

som du elsker meg.

La meg gi deg min styrke,

som du gir meg din.

La meg stå ved din side,

som du står ved min.

La meg være din,

som du er min.

La meg...........


svarte tanker i natten

 

Svarte tanker kan alle få i livet sitt,, Jeg selv er ingen unntak for det. Men når alt blir så totalt svart at du ikke ser e utvei, det er da man skal klare å be om hjelp. Eller håpe at noen ser det og drar deg regel rett ut av det mørket som omsluker deg.

Men alle vet at det å slite med depresjoner er veldig tabu belagt, dette er noe vi ikke snakker høyt om .. og de som sliter med depresjoner føler vel at alle kan se at de ikke er normale osv.. Stigmatiseringen klarer vi veldig godt sjøl til tider.. Vi er vår egen værste fiende når tankene virkelig slår til..  en noe som er enda mer tabubelagt må være selvmord.. Den skammen , sorgen håpløsheten som de nærmeste føler rett etter at dette skjer, kan nesten ikke beskrives med ord,, Det er bare fullstendig kaos alt sammen..  Det jeg vil snakke om i natt er min egen opplevelse med dette temaet.

 

Dette er en god del år siden nå og jeg har absolutt ikke disse tankene eller ønskene lenger.. syns det er viktig å presisere dette .. for denne bloggen er tøff å skrive  men den kjennes nødvendig..

 

Ting skjedde rundt meg.. jeg var egentlig veldig glad, men når alt begynte å skjære seg så gjorde alt det på en gang.. alt kom som slag på slag på slag i mitt ansikt.. til slutt følte jeg at jeg ikke klarte å puste lenger.. Grunnen til at det gikk så bratt kan være den samme.. jeg har bearbeidet den og den er ett minne og erfaring som jeg tar med meg videre..

Men jeg følte at jeg maktet ikke å kjempe mere. at nå var detnok for min sjel og kropp.. At de rundt meg ville få det mye bedre uten meg. alle kjenner vi disse tankene.. men det kom fort og de var så veldig klare og sterke.. om noen andre prøvde å si noe så hørte jeg det rett og slett ikke..

Jeg hadde absolutt ikke sans for hva mine pårørende ville tenke eller føle etterpå.. Den tanken som var på det var at de ville få ett mye bedre liv når de ikke hadde meg å tenke på lenger eller mine problemer å hjelpe meg med.. all livsgnist var som blåst bort og dette skjedde på bare noen timer..  Ting hadde bygd seg opp over flere uker kanskje månder. men  Når disse tankene kom  var det bestemt og avgjort på veldig kort tid.. Jeg fikk levert fra meg mine ban.. skrev brev til dem ... ting må jo ordnes,,

Når alt var klart og ferdig, så kom det merkligste jeg har opplevd,, Mine tanker var forsatt ikke på hva andre ville si, mene eller føle om dette,, JEG FIKK RO.. for første gang på mange år hadde jeg ro.. og jeg hadde fred med meg selv og jeg er ganske sikker på at hadde noen kommet ville jeg ha funnet en annen måte å ta mitt eget liv på.. For der og da ... følte jeg at dette var mitt valg og  min rett .

og ikke minst min plikt for at de rundt meg skulle få det bedre.. 

 

enden på denne historien er at jeg skrev noe på face som var helt fjernt og noen skjønte tegninga på min status og de dura inn og fikk gitt meg hjelp.. der og da . var jeg ikke så glad for det  Men i dag vet jeg at de tok de riktige valgene for meg, når jeg ikke klarte å se de sjøl..

 

 

Hvorfor denne bloggen i natt???? Jo fordi dette har jeg fått kjenne på kroppen igjen.. en i min familie spom jeg desverre ikke hadde mye kontakt med tok sitt eget liv nå rett før jul. Grunnen til at han gjorde det vet jeg ikke.. får vite det når det trengs å vites,, 

Grunnen til at jeg skriver er at jeg er lei av at dette skal være så tabubelagt og så fult av skam.. Jeg har ikke peiling på statestikk om dette emnet eller hvorfor flere gutter eller jenter gjør ting på forskjellige måter osv.. det jeg skal frem til er den freden de fleste finner med seg selv, år man har tatt det valget og det er dem som gjør dette sitt valg.. Mest sannsynlig ville det ikke hjulpet hva du hadde gjort  frdi hadde man bestemt seg, så kan ingen stoppe dem.. 

 

 

Det er menneskelig å føle oss hjelpeløse, håpløse, fult av hva hvis og om når dette skjer.. Men til syvende og sist får vi ikke gjort noen ting med mindre dem som har disse tankene ner om hjelp sjøl og får den rette hjelpa til å klare å takle de grunnene som gjør at man føler sånn..

 

 




Burning heart



Det er en tidlig søndagsmorgen.. har ikke fått sove så mye de siste dagene.. og det er jo en grunn til det, når du ar fått ditt livs største vekker gjennom tidene.. da en person som står meg veldig nær,, var på nippet til å ikke leve så mye lenger.. Det skjedde hardt og brutalt som de fleste ulykker eller plutselig sykdom gjør,  Jeg er utrolig glad for at dette personen forsatt lever og han er en av de jeg setter høyest i livet mitt..

 

Men dette som har skjedd de siste døgnene har også fått meg til å se på visse prioriteringer i mitt eget liv og jeg har vel funnet ut at jeg skal begynne å følge mitt eget hjerte og ikke høre på hva alle andre sier om ting og tang.. har vel egetnlig alltid gjort det. men jeg skal bli enda flinkere til å gjøre dette.. Det er mange snuble tråder livet kan gi enn.. og jeg har vel snublet mye i mitt liv..

 

Jeg snakker ikke bare om kjærligheten , men at uansett hva du ønsker og drømmer om i ditt liv.. skal du satse på det.. våge å bli mer enn en drømmer.. jeg har funnet ut at livet e for kort til å være redd for å mislykkes.. vel da får man bare en lærepenge, man reiser seg og prøver på nytt.

 




er det noen som har klart å klatre opp stigen igjen så er det denne fyren..  La oss alle lære av at det går ann å reise seg igjen..

 

 

 

Knivsø Barnehjem

Det er ingen stor hemlighet at jeg har vært ett barnehjemsbarn og ett mappebarn.. Jeg har aldri skammet meg over min fortid med å tie om det.. Ikke har jeg hatt en grunn til det heller for det har ikke vært min skyld at jeg har havnet her og der...

 

Grunnen til at det kommer en blogg om Knivsø i dag er at jeg og en til ha startet en gruppe på facebook som heter Vi som bodde på Knivsø......  Grunnen til dette ble gjort var egentlig at hun kom over en kommentar jeg skrev i en annen gruppe og tok kontakt.. vi har jo vært venner lenge , men ikke snakket fortrolig  om barndommen vår... Vi fant ut at vi begge har bodd der , og jeg sa,, hvorfor ikke starte en gruppe.. kan jo være flere som tenker på dette stedet med både gode og dårlige minner, men som vil ha en tilhørighet... Så derfor denne bloggen i dag :) VI TRENGER Å FINNE DEG !

 

For meg så spille det ingen rolle om du bodde der på 40 tallet, sammens med meg på 80 tallet eller like før det ble stengt. Dette barnehjemmet var oppe å gikk i mange år og jeg regner med at mange som meg mangler en tilhørighet i livet til tider.. det å kunne kjenne på at jeg er faktisk ikke alene om å ha opplevd dette..  Det vi er på jakt etter er ikke hvorfor du var der, hvor lenge du var der,,,, MEN at du var der.. vi er på jakt etter DEG for å finne det vi mangler i livet og for  å kanskje gi deg det du kanskje har manglet.. nemlig tilhørighet... Vil du dele historier, minner og bilder, hvis du har.. Blir vi selcvsagt glad for dette... Men det er ikke ett must ..

Jeg selv var veldig liten når jeg bodde der og har ikke minner derifra i det hele tatt. (bortsett fra ett ) Men noen historier har jeg blitt fotalt ..  Den ene er at det skulle være 3 store jenter som lurte meg og noen andre mindre barn til å fly inn på kjøkkenet til kokka og si de ordene vi hadde blitt fortalt... vi gjorde og løp fort ut igjen da hu kom etter oss med kjevla i hånda å ble ganske sinna... vi gjorde dette flere anger og vi alle hadde det kjempe gøy helt til jeg løp inn i pianoet og slo hodet mitt... når jeg da stod der ed tårevåte øyne og titta rett opp på kokka... vel jeg fikk kake på kjøkkenet og dere andre fikk ikke :P

eller da noen gutter lurte oss opp i ett epletre for å plukke epler ( de var selvfølgelige ikke modne ) og gutta gjemte seg og jeg ble sittetende i treet en goooooooooood stund den dagen og kvelden ;)

eller da noen større jenter på sovesalen lurte meg og sa det var mus i støvelen min... jeg turde ikke å sove den natta for jeg var liveredd for at musa skulle komme å spise meg å...

 

Selv om dette ikke høres ut som hyggelige historier så er de faktisk det for meg... og jeg vil gjerne ha kontakt med dere alle sammen :)

Kjenne du deg igjen.. ikke nøl.. ta kontakt på facebook eller på mailen min gretemarieolsen@gmail.com... Håper jeg treffer nettopp DEG  :)

 

En dag

En dag

 

En dag vil jeg se deg igjen.

En dag vil du komme til meg.

En dag , skal du og jeg bli to

En dag skal  vi begge føle oss frie

En dag skal dagen komme

En dag skal min lengsel bli stilnet.

En dag..........

En tanke i natten

 

Jeg skriver om det som opptar meg.. om det er mine egne tanker som kommer til utrtykk eller andre historier som rører meg i hjerterota på en eller annen måte.. I natt er det en sånn histiorie,som jeg har hørt..., -Historien som sikkert mange kjenner seg igjen i, men som de føler at de ikke kommer unna...  Igjen skriver jeg i dagbok formatet fordi det er på den måten jeg klarer å utrtykke meg best..

 

20.10.13

En tanke i natten..

 

Kjære dabok.. 

Igjen sitter jeg her alene, ikke fordi jeg ikke kan være sammen noen eller ha besøk.. Men i kveld orket jeg ikke,, Jeg er så redd hver gang jeg får en telefon, samtidig er det en telefon som jeg håper å få,, Men ingen av de kommer i natt.. det er jeg ganske sikke på.. Jeg har en veldig nær venninne som vet alt om meg.. vel nesten alt,, Jeg har ikke  turt å fortelle henne dette som jeg grubler på og ikke klarer å styre unna... 

for at du også skal forstå dette, bør vel dette komme fra begynnelsen som alle historier bør gjøre.. Vel for en stund siden begynte jeg å lete etter en gammel venninne og på den veien traff jeg en gammal venn som jeg ikke har sett på over 10 år.. Vi var så ulike og aldersforskjellen så stor at vennskapet vi hadde hvisket seg selv ut.. den gangen.. Nå så er det en annen sak.. en HELT annen sak.. vi har begge blitt voksne for å si det på den måten. Og vi fikk tilbake vennskapet på ett blunk... det var som om alle årene som vi hadde vært borte fra hverandre var som blåst vekk.. Det var bare meg og han.. Den gangen når vi var unge var det aldri noe mer enn vennskap mellom oss...  I dag sitter jeg her og ønsker noe helt annet.. Jeg er ganske sikker på at jeg i dag har funnet min sjelevenn. at jeg har funnet den personen som jeg ønsker å dele mitt liv med,, MEN

og det er ett stort MEN her... Jeg komme aldri til å få han på den måten.. og det gjør så fryktelig vondt,, Ikke fordi han ikke har følelser for meg for det ser jeg at han har.. hver gang vi treffes så kan han ikke skjule det.. Men han har forpliktelser ett annet sted og jeg kan ikke eller ønsker ikke å be han velge,, for det er ikke riktig  for barna hans,,  så derfor sitter jeg her da,, med ett knust hjerte og ett hjerte fylt av kjærlighet på en gang.. Jeg har det så vondt, samtidig som jeg flyr på skyer fordi jeg er forelsket,,  Så hva skal jeg gjøre  kjære dagbok.. Kan jeg forsette å ha det sånn?  Kan jeg leve på de blikkene , de få kjærtegnene de få gangene vi treffes? eller må jg riste han ut av blodet mitt før ting går for langt og mange blir såret???

 

Jeg vet jo egentlig hva jeg bør gjøre, men det er ikke lett så lenge hjertet ditt skriker etter denne personen.. da er det lett å glemme fornuften...  Vet jo at jeg aldr vil gå ove streken, så lenge han ikke er ledig. Men kan jeg virkelig la mitt eget liv vente til han er klar? jeg føle at hvis jeg gjør det blir mitt bare satt på vent og jeg lar andre bestemme over mitt liv..  samtidig vil jeg jo ikke minste denne vennen, Han jeg faktisk tror og mener er min sjelevenn,,,  eller føler jeg det sånn bare fordi han er opptatt?????

Kan ikke si at det ble lettere å skrive ned sine tanke i natten,, Det gjorde meg bare mere splittet,,, vanligvis så hjelper det å skrive til deg, kjære dagbok..

 



Denne sangen får meg til å tenke på han..  og den danset vi til sist vi møttes og det er den eneste nærkontakten vi har hatt,,, '

Tror jeg må ha blitt en smule sprø jeg...

 

 

 

 

EN STEMME SOM HVISKER

EN STEMME SOM HVISKER

 

En liten stemme hviske i mitt øre,

Noen små søte ord .

Min indre stemme skrike,

Ikke la deg lure,

 

En hånd som stryker mykt på mitt kinn,

En fin gest, som rører mitt hjerte

Min hjerte har smeltet

og vil ikke lytte.

 

Ett par øyne som ser i mine,

Ett blikk som sier mer enn ord beskrive.

Mitt hjerte bare svever

 

 

 

 

 

 

JEG TRENGER Å VITE!!!!!!!

JEG TRENGER Å VITE!!!!!!!

 

Jeg trenger å vite,

Hvorfor du gikk,

Jeg trenger å vite ,

Hva jeg gjorde galt.

Jeg trenger å vite,

Hvorfor du brukte meg?

 

Jeg trenger å vite,

Hvorfor sa jeg ikke nei??

Hvorfor sa jeg ikke stopp??

Hvorfor sa jeg ikke nok....

Jeg trenger å vite

 

Se hverandre - gjør en forskjell

 

Se hverandre - gjør en forskjell

Dette er temaet for årets verdensdag for pykisk helse..


Jeg  sitter her i dag, full av tanker om mye, men også hvor lett det er å gjøre en forskjell for noen.. somregel er det ikke mye som skal til i hverdagen, for å gjøre en forskjell for andre. Du som har klikket deg inn for å lese tenker kanskje at jo jeg gjør nok, jeg orker ikke mer nå.. eller gjør jeg en forskjell for noen , er jeg betydningsløs???

Jeg kan med hånden på hjertet si at DU som leser dette absolutt ikke er betydningsløs.. for noen så er du gjerne alt.. for noen kanksje litt mindre.. men du betyr absolutt noe for noen.. Du føler kanskje at dette ikke er nok.. jeg har også slike dager.. Denne dagen er vel ett eksempel på dette.. er nettopp derfor jeg satt meg ned for å skrive denne bloggen.. litt for å gjøre meg selv litt gladere, men også for å gjøre en forskjell for DEG!!!! 

 

Det å se hverandre i hverdagen, trenger ikke å bli mye jobb. Det er noe vi alle gjør hver eneste dag uten å tenke over det.. Men for noen som har vanskelige dager, vanskelige tanker og føler at alt er mørkt så kan denne gesten du gjør bety alt..

Er det så vanskelig hvis du ikke har sett en person på en stund, å ta en telefon for å si at du savner en venn.. at du gjerne vil ta en kaffekopp en dag.. at du gjerne vil høre hvordan din venn har det, selv om historien som kommer kanskje er tøff. Ta deg tid til å lytte, for det kan være nettopp du som gir din venn,, det lyset som h*n trenger for å få ting på plass igjen, det kan være du som er brikken for at livet igjen skal bli lysere og gi livsglede.. Har vi råd til å ikke gjøre dette?

 

Hvorfor min dag startet så grå, kan være en sak for meg personlig, men gleden jeg følte når en venn skrev : Hei , jeg ser statusen din om at du ikke har en bra dag.. ringer deg om litt.. håper du vil snakke med meg.. glad i deg...

Ja jeg tok telefonen.. samtalen var ikke lang, men lang nok til at min verden i dag ble med ett mye lysere.. 

Nå må jeg si at jeg har venner som ser meg , hver gang jeg trenger noen oppløftene ord.. noen ord som viser at jo jeg betyr noe for mange.. De er flinke til å rose meg når jeg trenger ros og like ærlige når jeg trenger noen ærlige ord.. . Så da sitter jeg igjen med en skikkelig god følelse på at ja jeg betyr masse for andre.. Jeg har ikke vært heldig med mitt liv, det har vært mange krosveier som jeg har tråkket feil, noen ganger regelrett hoppet i salaten.. jeg er flink til det.. men gjennom livet har jeg fått noen venner som ser meg og jeg håper at jeg ser dem... Så tilbake til det å gjøre en forskjell for andre..

 

Ta deg tiden til å skrive en liten hilsen på en av dine venners vegg som du kanskje ikke snakker så ofte med... la oss sammen vise verden at vi ikke er så kalde som mange tror vi er.. la oss åpne vår hjertedør.. og slippe dine venner inn..

 

Kan vi SE HVERANDRE - og GJØRE EN FORSKJELL???????????



Til min hjertevenn

Til min hjertevenn

Du er min hjertevenn,
i tanker og følelser
Når du ser på meg,
føles det som om jeg svever
Når du tar på meg
føles det som om jeg er i himmelen.
Når vi er sammen,
føles det som om hjertene våre smelter sammen til ett.


Du er min hjertevenn,
en venn jeg aldri vil miste
Du, min hjertevenn
gir meg styrke til å takle dagen min.
Du, min hjertevenn
gir meg håp om at torner kan overgås
og veien bli rett igjen


Du vil alltid forbli i mitt hjerte
og være min hjertevenn.

JEG VIL

 

 

JEG VIL

Jeg vil se deg,

Se dine øyne smile.

Jeg vil føle deg,

Føle din godhet

Jeg vil kjenne deg,

kjenne din varme

Jeg vil ta på deg,

Ta på din kropp

 

Jeg vil nyte deg,

Nyte din kropp tett mot min

 

Jeg vil... vil du ?

En dag... vil jeg vinne

En dag vil jeg vinne. .

 

En dag skal jeg stå på toppen

og kjenne jubelbruset fra anndre varme meg.

En dag skal jeg takle spillet,

som hele tiden sender snubletråder mot meg..

En dag skal jeg skrike ut høyt ,

at jeg er den beste.

skrike høyt at jeg vant.

 

Jeg vet at denne dagen vil komme til meg.

men når

det har jeg ikke svar på.

jeg vet at veien blir lang og hard. 

Men min vei har allerede vært hard.

Så jeg kan kjempe.

Jeg kan klatre meg opp.

 

Sakte vil jeg klatre med små skritt,

for en dag vil jeg vinne..

for en dag vil jeg være den beste.

for en dag vil jeg være den,

andre ser opp til

En dag .... Vil jeg vinne

Stemmen som sviktet....

Stemmen som sviktet

 

Det var ingenting jeg vil høre mer,

men din stemme sviktet .

jeg ønsket inderlig å høre dine ord,

men din stemme sviktet..

 

Jeg ville kjenne dine armer rundt meg,

men dine armer sviktet.

Jeg ville kjenne din nærhet,

Men din kropp sviktet..

 

Du sa mye med dine øyne,

de hvisket jeg er glad i deg...

Men det hjelper lite når

stemmen sviktet hver gang.

 

 

 

Mine tårer

 

Mine Tårer

Mine tårer er det ingen som ser,

Dere ser et smil.
Dere ser et fjes som virker glad.
Dere ser en person som ikke har problemmer.

Men inni meg er tårene,
Mine tårer kommer når jeg er alene,
siden ingen kan se mine tårer,
er det ingen som ser hele meg.

Livet kan være rart til tider..

Ja livet kan vre rart til tider.. Veldig rart hvordan ting kan forandre seg til å være kull svart til himmelsk rosa skyer .. Du føler du bare svever og ikke har kontroll på noen ting..

Det er ikke mange ukene siden , da jeg følte at livet bare var kullsvart, skikkelig trist og jeg slet med å finne det berømte lyset i tunnelen.. Det lyset som viser deg alltid veien når ting er mørkt..

I dag er alt bare rosa skyer og jeg føler jeg svever.. Ja jeg er forelsket så det synger i en fantastisk hærlig og snill fyr,,, men det er ikke bare derfor jeg føler det sånn.. jeg har tatt noen grep om mine tanker og fått kontroll på dem.. ja jeg skal forsatt kjenne på de dagene som er skikkelig triste.. vi slipper ikke unna dem.. men jeg skal klare å riste av meg de dagene ganske fort kjenner jeg.. for jeg er tilbake til meg sjøl igjen.. jeg har funnet veien hjem som det så fint heter.. Jeg vet jeg har kommet med mange råd og vink som har funket for meg når ting har vært triste.. og det har faktisk fungert det.. det var ikke lenge siden jeg stod foran mitt speil og hyla til meg sjøl det at.. jo du fortjener å være lykkelig og glad.. finn den gleden igjen .. Du vet du har den..

Å ja det hjalp.. det hjalp skikkelig.. etter hver gang satt jeg på badet og stri gråt for jeg trodde jo ikke på det.. men gråten ble mindre for hver gang.. og tilslutt var smilet der.. så ja vi fortjener alle og ha det bra.. for å klare det, må man kanskje gi slipp på mennesker som ikke er bra for deg selv, eller som drar deg ned..Det kan være en vond prosses.. men er det riktig å gjøre for deg, så gjør det..

 

Det  å føle at du ikke er noe verdt er den værste følelsen som finnes,, de å føle at man ikke har respekt fra andre rundt seg er like ille..

Jeg har mange tanker rundt dette  og fler vil jeg dele med dere etterhvert :)

 

Vil avslutte denne bloggen i natt med å si...

HUSK AT DU HAR RETT TIL Å VÆRE LYKKELIG :)

Svarte Tråder

Svarte Tråder

 

Jeg har en svart tråd,

som sniker sakte rundt min hals..

Jeg kjenner den komme,

men klarer ikke stoppe den..

 

De svarte trådene,

klemmer sakte siste livsgnist ut.

Jeg vil ikke,

men orker ikke kjempe lenger,,

 

De svarte trådene,

kan man ikke stoppe........

 

 

Nå er du en engel

 

 

Nå har jeg sittet noen dager å lyttet til den nye plata til Rune Ruberg Band.. Plata heter tro og er på norsk.. Denne sangen under her, syns jeg er den beste på denne plata, Den går i ett rolig tempo og har en veldig dyp tekst..

Det jeg gjerne vil si med denne sangen, er at ta vare på de du er glad i . for man vet aldri når det er forsent... og til Rune Rudberg.. Dette må være den BESTE plata du noen gang har laget.. 

Hilsen en fan og er stolt av det :)

 

 

 

I stille stunder,er det tankene som drar..

Minner de strømmer på,om det som engang var.

Den beste det var du.

Du hadde alt jeg ville ha.

Det var til meg,degselv du ga.

Sitter her å skriver ned, så kanksje du kan se.

Ikke alt går livets vei, ting går opp og ned,

Håper du ser det her, merker hjertet mitt blir sårt.

Du ble tatt ifra meg,alt for brått.

 

Som en mor for sin lille,

passet du alltid på.

Som solen varme stråler

varmet du meg så.

Som regbuensfarger ,

farget du vår vei .

Nå er du en engel og reist fra meg

 

Du gjorde alt til virkelighet,

du hadde ord til alt du sa.

Når nummer en lå  alltid først,

men ga din hånd til de som ba.

Du var det fineste,

du var mitt håp og mitt hjem.

Men nå er du i himmelen.

 

 

Som en mor for sin lille,

passet du alltid på

Som solen varme strålr

varmet du meg så.

Som regbuensfarger ,

farget du vår vei .

Nå er du en engel og reist fra meg

 

 

Som en mor for sin lille,

passet du alltid på

Som solen varme strålr

varmet du meg så.

Som regbuensfarger ,

farget du vår vei .

Nå er du en engel og reist fra meg

 

Nå er du en engel ........

 

 

http://wimp.no/track/21018092

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En stille natt

En stille natt

 

Jeg sitter her,

mine tanker går til deg.

Det er en stille natt,

og jeg ønsker du var her.

Jeg sitter her alene,

og min lengsel er etter deg.

 

I denne stille natten,

føler jeg hva jeg vil.

Denne natten har,

klarnet mine tanker.

Du har med dine armer,

tatt vekk min frykt.

I denne stille natt.......

En epoke er over...

Det er rart hvordan du tenker på livet som ung.. Da jeg var 16 skulle jeg leve livet, ikke få noen barn og bare ha det gøy,,,,  Jeg skulle få en jobb jeg likte og som ga meg mye penger på banken.. Jeg skulle ikke bli "fattig " som mine foreldre var når jeg vokste opp... Hvis det var noe jeg ønsket meg skulle jeg skaffe det og dra på ferier som andre ble missunnelige på.. 

VEL , SLIK BLE DET IKKE...

Mitt liv ble så totalt anderledes enn jeg hadde forstilt meg den gangen da jeg var ung, veldig naiv og kanksje litt dum i min tenke måte..

Mitt liv i dag er rikt på opplevelser og kjærlighet til mine barn, jeg har ikke mye penger.. men der det er husrom er det hjerterom. Noen fattige ord for noen , men de ordene betyr alt for meg..  Jeg er nemlig ikke rik.. jeg har aldri fått dratt på dyre ferier, jeg har ikke mye penger i det daglige, har ikke dyrt liv og har heller ikke drømmejobben som gir mye penger i banken... 

som 16åring ble jeg syk, både fysisk og psykisk,,, Det var var en veldig tøff tid å ikke klare skolen som mine andre venner kunne, jeg fikk aldri den utdannelsen jeg ønsket meg. men jeg fikk en annen drømmejobb når jeg ble mor for første gang som 20åring.. Den lille tulla som kom til verden for snart 16åring var det beste som kunne hende mtt liv.. jeg fikk en ny grunn til å leve, ikke bare eksitere..

Og når jeg først var igang med den jobben kom det en tulle til 11mnd etterpå.. Disse to tullene er noe jeg aldri har angret på i mitt liv, selv om det har vært mange våkenetter, krangling, grensesetting, skriking og barnesykdommer... frustrasjoner over trass , hvor like de var og likevell enda så ulike..

EN epoke er over skriver jeg i overskriften og det er det nå... Min eldste datter ble ferdig på ungdomsskolen denne mnd, min yngste sønn var ferdig i barnehagen og blir skolegutt til høsten og min tulle nr 2 er ikke så liten hun heller for hun var konfirmant denne våren.. mange milepærler på en gang... Mye gledestårer over at mammas stoltheter har kommet så langt i lviet sitt som de har gjort...

 

Så jeg er spent på neste epoke i livet mitt og til mine barn,, Denne sommeren blir nok noe de husker, kanskje skjer det ting de vil ta med seg i hjertet sitt for resten av livet,, kanskje får de minner de helst vil glemme,,,

En epoke er over i mitt liv, og ett nytt begynner,,, vi legger våre steiner til stien som vi går,, er spent på hva neste vil bringe og tar med meg de gode minnene, erfaringene og alt det triste legger man bak seg og går videre med sitt liv,,

 

Hva er dine valg i livet som kan gi deg mange gode minner og mange nye veier?

En god sommer ønskes alle mine lesere :)

 

Du ga.....

Du ga....

 

Du ga meg ett lite smil

Et smil som varmet mitt hjerte,,

Du ga meg en klem,

Det varmet mitt kropp

 

Du holdt rundt min kropp,

Det varmet mitt hjerte,

Du hvisket søte ord i mitt øre,

Det varmet min sjel..

UNG OG DUM ELLER BARE ONDSKAPSFULL?

 

Hei alle lesere :)

Det er en stund siden jeg har blogget og det er en grunn til det.. Jeg har hatt veldig mye i tankene med jeg har ikke fått mine tanker i system, slika t de kommer ut på papiret.. Noen kaller det vel skrivesperre.. Jeg kaller det rot i systemet mitt.. Men nå de siste dagene har det kommet noe frem i avisene, radio og nett som har fått ting til å rulle på skinner igjen,,Selv om min egen private verden er ganske så kaotisk følelsesmessig, så har ihvertfall ting å skrive om sakelig kommet på plass..

Håper dere liker dagens tema..  kommenter gjerne. Liker å høre deres meninger!!!


UNG OG DUM ELLER BARE ONDSKAPSFULL?

 

Som overskriften viser så er temaer ungdommer og hvor ondskapsfulle eller dumme de kan være.. ett annet ord er vel ubetenksomhet.. men er det bare ungdommer som er det? vil vel ikke akuratt si det nei. Tror dette temaet gjelder alle.. men det er somregel ungdommer som viser slike ting offentlig og uten å skjule det. Voksne gjør ting i det stille, men likefult er det smertefullt og ekstremt sårende.. kanksje mer sårende når voksne mennesker gjør dette, rett og slett for at de burde vite bedre.. Så hva er du? er du en mobber? en som er dum? eller er du rett og slett ondskapsfull?

Bakgrunnen for denne bloggen er en artikkel jeg leste på nett, fra en lokalavis i mitt område.. Der var en fyr som jeg kjenner litt, men liker godt.. Han fortalte om sine opplevelser på en lokal svømmehall.. JEg syns han er grusomt tøff jeg.. som rett ut går å sier det han gjør..

Jeg gruer meg!

Jeg blir mobbet pga min vekt!

De sitter på kanten og ler av meg!

Men værst er det i dusjen !

 

Med tanke på hva han opplever og at mitt eldste barn nå er ferdig på ungdomsskolen og en elev sa i takketalen.. Takk for at dere, sammens med oss, har fått ett så fint skolemiljø.. Vel det er ikke alle som har hatt det så fint sammens med dere i disse 3 årene.. Det er ungdommer som har blitt ertet, trakasert og mere til.. Vel kan ikke kalle dette ett godt skolemiljø... Så hva er dere? unge og dumme? eller bare ondskapsfulle?

Når barn og unge kommer hjem hver ENESTE dag og gråter fordi at nettopp DU har hvisket og tisket i gangene om henne.. kanskje det ikke var vondt ment, men det sårer..

Når barnet ditt kommer hjem og ikke vil leve lenger, fordi dere igjen har valgt henne sist på ett lag i gymmen eller i ett gruppearbeid.. Der dere igjen gjør alt dere kanf for å fryse henne ut..

Når den gutten du var så stolt av, kommer hjem med ødelagte klær, fordi han igjen fikk bank fordi, DU!!! JA NETTOPP DU HADDE LYST TIL Å BANKE HAN LITT!!!!!!!

ER du bare ung og dum ? eller er du ondskapsfull??????

 

 

Når jeg tenker tilbake på min egen ungdomstid, så er den også fylt opp av masse tårer, vonde minner og smerter.. Men fant jeg en som var svakere.. hva gjorde jeg??? Jo jeg var vel like ung og dum som resten av dere.. jeg var ikke bedre selv, selv om jeg visste at det såret. HVorfor? fordi da slapp jeg å ha det vondt.. jeg slapp å de andre etter meg for en stakkars stund..

Men jeg klarer å si unskyld til de jeg såret... og det sier jeg... UNSKYLD !!!!


Om jeg var bra i idrett spilte ingen rolle på skolen.. Dere likte meg kun i idrettshallen og på cuper og kamper... 

 

 

Men når voksne holder på sånn.. Sprer rykter.. snakker lavt rundt ett bord på en cafe, når det kommer inn noen dere syns er litt rare, eller har idiotiske minner fra barndommen ,, En dere gjerne kunne tenkt dere å ta hevn på.. JO DETTE SÅRER!! og seff passer dere på å snakke såpass høyt at denne personen hører dere og skjønner at det er nettopp HENNE dere snakker om .. 

 

Så hva er det som gjør at noen blir mobbere og noen ofre? Jeg vet ikke.. skulle så gjerne ønske at jeg hadde ett svar.. Men det jeg vet er at desto fler det er som snakker om dette desto bedre...

 

Så jeg spør igjen jeg? er du ung og dum eller bare ondskapsfull ??? Vis mot til å stoppe mobbing.. en dag kan det være forsent!!!!!!!!!

 

 

 

 

 

En sliten jente

 

En sliten jente går bortover veien,

En sliten jente hører de andre  ler.

En sliten jente står ved et hjørne å venter.

En sliten jente vet at hun ikke betyr noe ,

En sliten jente er lei av å høre de anders stygge ord

En sliten jente går alene i livet

En sliten jente orker ikke mer.

En sliten jente er ikke på veien mer...

 

 

 

 



 

 

 


 

 


 


 

 


 

 

 

 

 

 


 


Sometimes......

Sometimes I will run away and sometimes I will stad still an just cry... Cry my heart out... Enkle ord å si på engelsk... Ikke fult så lette å si på norsk.

Jeg har det sånn, når jeg får triste nyheter at jeg  bare vil løpe og løpe.. Løpe langt vekk så jeg slipper ¨tenke på dem eller takle dem.. Man kan godt kalle det sjokk eller Panikk.. Men er det egentlig det? Eller er det bare min motvilje til å ta innover meg at triste nyheter om dødsfall og sykdommer er en ting i livet du ikke kommer utenom? Jeg vet ikke... Har egentlig ingen klare svar og bare masse så pørsmål på hvordan jeg selv er skrudd sammen...

Men hvordan takler du .. JA du som sitter her å leser dette ,, som kanksje smiler lit av måten jeg ordlegger meg eller skriver,, HVordan takler du det når du får triste nyheter om at en person du er veldig glad i blir veldig alvorlig syk eller dør helt plutselig uten forvarsel.. ? Vil du bare løpe vekk og ikke innrømme over deg selv at det skjer.. eller vil du stå der,, Stor og sterk og takle det som måtte komme?

Av min livserfaring og mange historier jeg har fått høre av mennesker rundt meg, så har det kommet en del fakta på dette området.. ( ikke forskingsfakta, bare erfaring)

At uansett hva som skjer så vil noen alltid stå der,, rett i ryggen.. takle alt som kommer med ett smilom hjertet og si,,at ja dette var trist, men i morgen vil sola skinne igjen og hun passer på deg fra skyene.. Er det mye trøst å få i slke ord.. kanksje ikke der å da. men jeg må si at jeg har stor beundring ovenfor disse menneskene.. De som kan stå der rett og rakrygget, gang etter gang.. og takle alt som kommer dems vei av både posetive og negative ting.. De virker så himla sterke for meg.. jeg er ikke sånn.. jeg er ett følelses mennesker som skriker høyt til tider,, veldig høyt noen ganger og enda mer så skriker jeg på høyst upassende steder og sier ting som virkelig ikke henger på greip i det hele tatt ,, bortsett fra meg sel da , selvsagt,,,

 

MEn hva men oss,, vi som skriker høyt,, legger ut om våre såre følelser og tanker når slike ting skjer,, Er vi mindre sterke og rakrygget?  Nei vi er ikke det.. vi bare reagerer på forskjellige måter på ting.. Vi som har det sånn som meg..som er veldig følelsesladet til tider. vi er like sterke som alle andre som står der like rett og rakrygget i en storm.. Vi  bare takler livet på forskjelleige måter..

Vi er sterke fordi vi kan vise følelser om det er glede eller sorg,, VI kommer oss kanksje gjennom dette  som stormer, bedre enn de fleste.. Rett og slett fordi vi får ut ting med en gang og ofte til tider.. Ve viser vår glede når vi er Glade og vår sorg hver gang slike ting hender..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Never give up....

Jeg sitter her i min stue å vurderer å flytte,,,  Flytte til en annen by, nytt sted nye venner , nytt miljø.. rømmer jeg eller vil det bli bedre for meg?

Jeg vet innerst inne i meg selv at jeg ikke rømmer... Det er for mange vonde minner og traumer som har skjedd i min hjemby som gjør livet her alt for vanskelig å leve.. Jeg klarer å håndere disse minnene når jeg ikke bor i denne byen, men alt blir så himmla vanskelig og sårt når du ikke kan gå ut på gata uten å bli minnet på alt som er vanskelig.. I tilegg har jeg lovt barna at jeg skal gjøre alt jeg kan for å vre lykkelig... er jeg lykkelig nå? må jeg svare helt rlig på det, så er jeg ikke det.. Jeg er glad, jeg er posetiv til livet, gleder meg over små ting i livet, blir forelsket og er glad for alt jeg får til... Men er jeg lykkelig?

Nei jeg er ikke lykkelig.. Jeg trives rett og slett ikke i min hjemby.. meninga var jo at jeg aldri skulle tilbake hitt igjen, men omstendigheter gjorde at jeg kom hit... Kanskje kunne jeg ha valgt anderledes i 2011. sånn at jeg ikke måtte det.. vel alle kan være etterpåklok... og det er ikke en ting jeg vil dvele med.. det er mange posetive ting som skjer i min hjemby, byen i seg selv har blitt mye bedre.. Men som sagt minner og traumer blir for sterke for min del.. Halden er en fin by, bare ikke for meg..

 

Så hvor vil jeg hen.. jeg vil i nærheten av der jeg bodde og trivdes.. Der jeg klarte å krabbe meg opp fra ingenting.. Der jeg har mine venner, der jeg kjenner systemer og folk.. Der jeg slipper å krangle om å få riktig hjelp og der de ser meg som det hele mennesket jeg er og ikke bare min fortid, min historie eller min sykdom... der jeg blir godtatt for å være meg.. Ja min stor drøm er å komme tilbake til våler, men det blir ikke lett å bo der.. så da tar vi det nest beste... Moss..

Blir det en realitet??? vet ikke men det er en drøm og man skal aldri gi opp sine drømmer...

 og det er viktig å huske det..  for har man gitt opp så har man tapt.. Jeg har mange drømmer.. noen kan bli en realitet andre ikke..

Men jeg vet at når man ikke er lykkelig innerst inne ett sted så  må man gjøre noe med det.. man kan ikke godta det nest beste fordi det er lett..

Jeg har alltid lett etter lykken, noen ganger så jeg ikke diamantene jeg hadde i livet for bare gråstein, men jeg vet at jeg er trygg på mine valg og mine meninger.. og det vil jeg forsette å være.. jeg har fått en ny selvtillitt, som jeg ikke vil miste for alt i verden.. jeg  har fått nye opplevelser som gjør at jeg ALDRI mer vil la meg tråkke på eller la meg bli brukt..

Så kjære lesere... Never give up..!!!!!!!!!!!

 

 

 

Åpenhet koster!!!!!!!!!!!!!!

å være åpen om ting som plager deg i livet kan være lett for mange.. samme om det er fysisk eller psykisk sykdom. men det er ikke å komme fra at det kan koste noe skikkelig for dem som står fram.. JEg har selv kjent dette på kroppen..Det er ingen hemlighet at jeg har slitt både psykisk og sliter veldig til tider fysisk. men det er ikke meg selv jeg skal snakke om i dag. Jeg skal snakke om noe som slo meg i ansiktet så det sang, når jeg åpnet min facebook i dag.. Jeg gikk inn som vanlig, titta på hva mine venner hadde skrevet og der fant jeg det.. Det som sjokkerte meg, satt meg ut og fikk meg til å tenke.. Har jeg det virkelig så ille i mitt liv, når andre sliter med dette? har jeg noen grunn til å klage noen dager når andre har det så mye værre enn meg?

Vel det er spøsmål jeg ikke skal svare på i dag, vi har alle våre dager og alle våre grunner til å føle at livet kan være vanskelig og kranglete til tider. Men denne åpenheten som slo imot meg, skremte vettet av meg, samtidig som jeg ble utrolig stolt på denne vennes vegne. Jeg visste ingenting om dette denne personen sliter med til det daglige og har gjort noen mnd nå. Men jeg må si jeg ble utrolig STOLT og GLAD for å ha denne vennen på min liste.. Jeg ble stolt fordi han trosser stigatisering og fordommer med å være åpen om sine ting. Jeg ble stolt fordi jeg og mange fler med meg ikke slo hånda ta denne vennen.

 

Ja det kan tenkes at han mister mange venner i dag, ikke fordi de slutter å like han, men fordi de blir redde og angstfulle.. hva kan vi gjøre med det.? Det eneste vi kan gjøre og skal gjøre er være støttende for våre venner som velger å være åpne om sine ting. og vi skal hjelpe dem så godt vi klarer selv å slå ihjel fordommer og stigmatisering. !

ja jeg skriver dette på generelt grunnlag og det er det en grunn til.. VI har mange ting som gjør at vi har fordommer mot ting,, hvorfor er det snn vet jeg ikke. men jeg vet at åpenhet,kunnskap og viten gjør at fordommer blir stumme og stigmatisering stopper opp.. Jeg vet at åpenhet koster masse til tider, men jeg mener det er verdt det så lenge vi kan få vekk fordommer og stigmatisering, uansett hva det gjelder..

Noen i dag tenker på at det faktisk ikke kan skje meg, men ja all sykdom kan faktisk ramme deg. Det kan ramme deg når du minst aner det uansett om denne sykdommen er psyikisk eller fysisk .

ja åpenhet koster, men det koster mer å leve i uvitenhet og full av masse fordommer som ingen er tjent med..

La oss jobbe videre for ett mer åpent samfunn som inkluderer alle :)

 

Så til alle mine venner som er åpne om sine ting: JEG ER UTROLIG STOLT AV DERE OG ER KJEMPE GLAD FOR Å KALLE DERE MINE VENNER :)

 

 

 

 

 

Hjertevenn

Du er min hjertevenn,
i tanker og følelser
Når du ser på meg,
føles det som om jeg svever
Når du tar på meg
føles det som om jeg er i himmelen.
Når vi er sammen,
føles det som om hjertene våre smelter sammen til ett.


Du er min hjertevenn,
en venn jeg aldri vil miste
Du, min hjertevenn
gir meg styrke til å takle dagen min.
Du, min hjertevenn
gir meg håp om at torner kan overgås
og veien bli rett igjen


Du vil alltid forbli i mitt hjerte
og være min hjertevenn.

IKKE VÆR REDD!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Åpne seg for sårhet og knivstikk mitt i hjerte er en veldig vanskelig ting å gjøre.. Det er ikke noen gjør med letthet i denne verden, ihvertfall ikke hvis man har blitt såret mange ganger på en måte som du trodde du aldri skulle klare å reise deg opp igjen ifra.. Jeg har selv blitt dypt såret av kjærester, venner og familie, mange ganger har jeg blitt det og jeg har reist meg opp hver eneste gang.. ikke alle gangene like lett eller uten hjelp.. Jeg er ikke redd for å be mine venner eller familie om hjelp når jeg trenger det.. eller de kommer løpene hver gang de ser at jeg trenger dem..

Jeg har lært mange lekser i livet hvis man kan kalle opplevelser om det. JEg sitter her å ser til bake på livet mitt med glede og med sorg.. Men selv om jeg har opplevd mye sorg i livet mitt, klarer jeg å glede meg over små ting i livet.. Blant annet at i går kveld, når jeg virkelig trengte noen å snakke med.. så ringte en venn og sa.. Grete du er alt for god for denne veien, selv om du har det grusomt vondt, så tenker du på åssen jeg har hatt det i dag..Så tvinga han meg til å snakke om det som virkelig var vondt inni meg.. Jeg klarte å få tingene ut og satt de på riktig sted.. Så tusen takk kjære venn :)

 

Jeg er ikke så happy i dag som jeg gjerne skulle ha vært. men jeg klarer å glede meg over sola og varmen.. og gleden over at vi faktsik har mulighet til å få litt sommer her i Norge også..

Jeg klarer å glede meg over venner som er ute å farter og har det gøy selv om jeg ikke orker det i dag.. Jeg trenger denne dagen til å forsatt kjenne på det som er trist inni meg.. men ting løser seg alltid,, Det gjør som regel det..

 

Jeg har lært den siste tiden at det faktsik ikke dumt å slippe folk inni sjela di, selvom det kan gjøre vondt.. og du åpner deg for sårhet..

For har du ikke kjent på denne sårheten og knivbladet som skjærer deg dypt inni sjela så klarer du heller ikke å glede deg, når kjæreten eller gode venner kommer deg forbi.. Du blir så redd for å bli sårhet at du tør ikke ta sjansen på at nettopp du fortjener å ha det godt.. Så istedet så rømmer man bort og stenger andre ute.. Jeg har sett det så mange ganger og gjort det selv også.

Jeg forstår så mye mer enn de fleste tror,  jeg kan kjenne meg igjen i dine øyne og i din sårhet.. jeg føler din redsel over at jeg ikke kan få det så godt.. men DU kan faktsik det.. DU fortjener det like mye som alle andre.. DU trenger det like mye som meg. Så ikke hver redd for å ta sjansen. GRIP den og la skjebnen vise deg vei.  hvem vet, kanksje nettopp nå når du bestemmer for å slippe all redsel du har så skjønner du at du skulle ha gjort det her for lenge siden,,, La oss leve livet sammen på en vei full av lykke, glede, nærhet , kjærlighet og vennskap ..

VI FORTJENER DET!!!!!!!!!!!!

 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » November 2014 » August 2014 » Juni 2014
hits